Et delvis vellykket regionalt forsøk med bismak

"PASSASJE", BODØ KUNSTFORENING 10.01 - 08.02 2015

Nordland fylkeskommune setter hvert år av penger til å kjøpe kunst. Mange verk er kjøpt inn av kunstnere som markerer seg sterkt på den norske kunstscenen. Bravo! Men er ikke dette egentlig et minimumskrav? Bør vi ikke kunne forvente oss kvalitet når offentlige midler går til innkjøp av samtidskunst? Nordland fylkeskommunes kunstsamling minner oss at vi må kreve mer av de få som forvalter offentlige samlinger i Nordlandsregionen.

✎  Ellen Sæthre-McGuirk   ◆  Foto: Ellen Sæthre-McGuirk, Amalie Marie Selvik 

I januar fikk Nordland fylkeskommune presentere utvalgte nyervervelser fra sin innkjøpsordning for samtidskunst i form av utstillingen "Passasje" i Bodø kunstforening. De førtiåtte utstilte kunstverkene er ervervet i perioden 2011 - 2014, og utstillingen representerer profilen til dagens innkjøpsordning og Nordland fylkeskommunes kunstsamling som en helhet.

Innkjøpsordningen gjelder for samtidskunst og er som sådan et kraftspark for å gi liv til forbigåtte muligheter for vår region. Samlingens vedtatte innkjøpsprofil vektlegger en bred forståelse av det regionale; verk av kunstnere opprinnelig fra eller nå bosatt i regionen, som har hatt en temporær kunstnerisk aktivitet i regionen, eller som har vært utstilt ved en av regionens utstillingssteder. Rendyrkning av estetiske kvaliteter uavhengig av regional tilknytning, kommer i andre posisjon.

Flere arbeider av hver kunstner er en udiskutabel styrke

Det betyr ikke at de utstilte kunstverkene er uinteressante. Mange av kunstnerne i utstillingen har figurert på den regionale kunstscenen de siste 5-10 årene. Publikum vil blant andre kjenne igjen navn som; Ingri Haraldsen, Bjørn Tore Stavang og Maja Nilsen. Flere verk er også representative for de individuelle kunstnerskapene. De to fotografiene til Rune Johansen er for eksempel typiske for hans oeuvre. I En hilsen til redningsselskapet (2008/13) finner vi en særnorsk stue. Johansens avfotograferte interiør viser laftete vegger heldekket av sorthvite familieportretter i fortidens delikate metallrammer i bronse og hvitt. Bildene er plassert nesten klaustrofobisk tett i tett med minimalt pusterom mellom hvert familiemedlem. Det hele sys sammen til en tematisk helhet betinget helt og holdent av huseierens personlige referansepunkter. Fotografiene gir form til et moderne stilleben, eller en sympatisk dokumentasjon av lokale liv gjennom gjenstanders stille tilstedeværelse.  

De fire tekstilmontasjer på strie av Gunvor Nervold Antonsens utgjør et interessant innslag. Montasjene med flekker av spray- eller oljemaling i forskjellige konstellasjoner minner om de tilfeldige collagene til den franske dadaisten Jean Arp og pioneren innen abstrakt kunst Clifford Still med sine store fargeflater med tekstillignende teksturer. En av Antonsens titler leker med kunsthistoriske referanser nærmere vår tid; .it is very important to pick up garbage.. I´ve got Oddvar doing it now, and I feel it is making a difference along Jens Bjelkes gate these days.Especially outside Tøyen Burger.. Dette spiller på samfunnskritikk sågar feminisme, og ligner en kontemporær kommentar til pop-kunstneren Richard Hamiltons kritikk av det etterkrigstidens moderne forbrukersamfunnet med collagen, "Just what is it that makes today's homes so different, so appealing?".

Utstillingen inneholder flere tegninger, blant annet fem karakteristiske blyanttegninger av Inger Johanne Grytting. Nordnorsk Kunstmuseum viser for tiden en stor retrospektiv utstilling av hennes kunstnerskap. Gryttings kontemporær og minimalistisk strek gir en moden undertone til samlingen, hvor de enkelte arbeidenes kvalitetssterke estetiske verdier kommer frem.

Bravo med bismak

Det er tydelig at innkjøpskomiteen etterlever det politiske beslutningsgrunnlaget for sine innkjøp. Flere av verkene har en bred publikumsappell, og figurerer godt i en fylkeskommunal samling hvor arbeidene etter hvert skal utstilles i fylkeskommunale bygg over hele fylket. Samtidig er komiteen svært godt informert om regionens kunstscene; her imøtekommer innkjøpskomiteen sitt ansvar og anseelse med æren i behold.

            Men, budsjettet er relativt restriktivt og innkjøpsstrategien favoriserer rimelig grafikk og tegning i forhold til andre teknikker. Den brede forståelsen av Nordlandsprofilen hjelper gjerne regionens utstillings- og salgssteder som ønsker (små)salg fra utstillingene sine. Men resultatet er at verk innen vesentlige strømninger av betydning for vår regionale kunstlandskap velges bort, og større verk forbigås i stillhet. Samlingen mangler også tredimensjonale arbeider, kunsthandverk og skulptur.

            Snorre Ytterstads interessante nye skulptur Target Sculpture (2014) som i vinter ble produsert til utstillingen "Vendinger" i Stormen, burde få permanent opphold i en offentlig samling i Nordland. Eller Trygve Luktvasslimos video, En mer robust identitet, fra samme utstilling.

Et lysglimt i et presset landskap

Innkjøpsordningen finansieres gjennom en fast post i fylkeskommunes budsjett. Siden 2012 har det årlige beløpet vært på 200.000 NOK. Samstundes er Bodø kunstforening en sentral aktør i presentasjonen av samtidskunst i Nordland. Men deres anstrengte økonomi har i 2014 og 2015 ført til nullbudsjetter for innkjøp av kunst til sin samling.

            Til sammenligning har Troms fylkeskommune ett budsjett på 120.500 NOK (2014) for innkjøp av samtidskunst. Finnmark fylkeskommune har ikke en slik ordning, men har en strategi for innkjøp av verk fra kunstnerne som har hatt opphold på gjesteatelieret "Lyset i Varanger" i Vadsø, hvor innkjøpene er integrert i driftsbudsjettet til gjesteatelieret.

Et eget regionalt kunstmuseum

Nordland fylke lider av er en smertefulle mangel på et regionalt kunstmuseum. En samling utenfor museumskonteksten kan ikke forventes å ivareta vår kulturarv innenfor det visuelle kunstfeltet på en akseptabel måte. Vi trenger en større institusjon som kan bygge regional kompetanse styrt av regionale krefter.

Det er heller ikke en løsning å vaske hendene fri fra dette ansvaret ved å plassere vår kulturarv i andre regioners hender. Dette er å kaste bort en enestående mulighet til å utvikle vår region. En Nordnorsk kunstmuseumsfilial i Bodø smaker av feilslått paternalisme, om ikke et forsøk på å stadfeste en misforstått hegemonisk oppfatning av deres kulturelle posisjon i Nord Norge.

Beggars are not choosers (but winners are not beggars)

Det forventes sjeldent at en fylkeskommunal samling av samtidskunst skal være innovativ i sin utforming. Det forventes ikke at den skal være representativ for dagens kunstscene, eller at den skal kunne si noe om dagens nasjonale eller internasjonale samtidskunst. "Passasje" minner oss at det er likevel rom for ambisjoner.   

I det store og det hele er kunstverkene i "Passasje" potensielt gode innkjøp sett i sammenheng med en offentlig samling. Dette kan bli kimen til noe interessant. Men, Nordland fylkeskommune kan godt bre ut sine vinger med flere sentrale innkjøp av kunstnere fra vår region. Det gjelder å løfte blikket. Ikke bare for å vise at her kan man bli innlemmet i (gode) samlinger, men for å stadfeste disse kunstneres karrierer. For å vise vei for vår neste generasjon kunstnere. Og for oss.  

Fakta: Innkjøpskomiteen er internt oppnevnt av Nordland fylkeskommune og består av ansatte med kunstfaglig kompetanse. For 2015 - 2016 består den av Kristoffer Dolmen, rådgiver kunst og kulturformidling og Siri Kvitvik, seniorrådgiver, utdanningsavdelingen. I tillegg mottas i enkelte tilfeller kunstgaver som tilfaller samlingen.