Er noe alltid bedre enn litt for lite, litt sent?
Kunnskapsdepartementet har nylig gått ut med nyheter om mer penger til universitetsmuseene. I sin pressemelding informerer de at 8 millioner kroner ekstra skal gå til universitetsmuseene for å sikre og bevare universitetsmuseenes vitenskapelige samlinger.
Univeristetsmuseene har de største samlingene i Norge. Samlet sett utgjør disse en enorm kunnskapsbase som bør kunne tas i bruk av flere samfunnslag og på forskjellige måter: Det er ikke bare kommende forskere som bør kunne nyte godt av dette materialet. Derfor er disse pengene, som er øremerket for å bidra til å sikre samlingene for framtida, bare ett steg i veien for å få sterkere, mer aktuelle og bedre profilerte institusjoner.
Siden høsten 2005 har regjeringen tildelt totalt 92,6 millioner kroner til sikring og bevaring av universitetsmuseene. I 2003 sendte Riksrevisjonen ut sin pressemelding om forholdene ved univeristetsmuseene, og i denne forbindelse er den gradvise oppbyggingen og opptrappingen av ekstra tildelinger bra. Likevel er det verdt å spørre seg om denne satsningen bleknes i lys av de enorme mulighetene og potansialet som disse institusjonene har til å bidra på enda bedre vis enn det de får til i dag. Universitetsmuseene har både egne ansatte med forskningskompetanse og tilgang til flere med forskningskompetanse gjennom sin institusjonstilknytning og i nettverk med andre universitetsmuseer. Universitetsmuseene har profesjonelle og dyktige formidlere som klarer å balansere mellom forskerens spisskompetanse og almennhetens generelle kunnskapstørst. Universitetsmuseene har internasjonale kontakter og har vist seg i stand til å utvikle gode utstillinger av internasjonal kvalitet.
Noen vil kanskje mene at de nye, friske midlene er et kjempe steg i riktig retning - og det er det - men samtidig kan man undres om departementets satsning er for lite, litt for sent. Hvor ble det av Tingenes Tale? Og hvorfor ikke ta tak i denne muligheten for å integrere universitetsmuseene i den uformelle og ekstramurale læringssituasjonen, eller styrke de museene i forbindelse med den uformelle læringen som både nær- og lokalmiljøene nyter godt av, men som savnes av alle andre regioner som ikke har sine universitetsmuseer? Nå har departementet muligheten å sette enda større fokus på universitetsmuseene - får vi se noe av dette i 2012? Om ikke annet slik at vi i alle fall kan se pengene på bordet før stortingsvalget i 2013.
Univeristetsmuseene har de største samlingene i Norge. Samlet sett utgjør disse en enorm kunnskapsbase som bør kunne tas i bruk av flere samfunnslag og på forskjellige måter: Det er ikke bare kommende forskere som bør kunne nyte godt av dette materialet. Derfor er disse pengene, som er øremerket for å bidra til å sikre samlingene for framtida, bare ett steg i veien for å få sterkere, mer aktuelle og bedre profilerte institusjoner.
Siden høsten 2005 har regjeringen tildelt totalt 92,6 millioner kroner til sikring og bevaring av universitetsmuseene. I 2003 sendte Riksrevisjonen ut sin pressemelding om forholdene ved univeristetsmuseene, og i denne forbindelse er den gradvise oppbyggingen og opptrappingen av ekstra tildelinger bra. Likevel er det verdt å spørre seg om denne satsningen bleknes i lys av de enorme mulighetene og potansialet som disse institusjonene har til å bidra på enda bedre vis enn det de får til i dag. Universitetsmuseene har både egne ansatte med forskningskompetanse og tilgang til flere med forskningskompetanse gjennom sin institusjonstilknytning og i nettverk med andre universitetsmuseer. Universitetsmuseene har profesjonelle og dyktige formidlere som klarer å balansere mellom forskerens spisskompetanse og almennhetens generelle kunnskapstørst. Universitetsmuseene har internasjonale kontakter og har vist seg i stand til å utvikle gode utstillinger av internasjonal kvalitet.
Noen vil kanskje mene at de nye, friske midlene er et kjempe steg i riktig retning - og det er det - men samtidig kan man undres om departementets satsning er for lite, litt for sent. Hvor ble det av Tingenes Tale? Og hvorfor ikke ta tak i denne muligheten for å integrere universitetsmuseene i den uformelle og ekstramurale læringssituasjonen, eller styrke de museene i forbindelse med den uformelle læringen som både nær- og lokalmiljøene nyter godt av, men som savnes av alle andre regioner som ikke har sine universitetsmuseer? Nå har departementet muligheten å sette enda større fokus på universitetsmuseene - får vi se noe av dette i 2012? Om ikke annet slik at vi i alle fall kan se pengene på bordet før stortingsvalget i 2013.
Kommentarer
Legg inn en kommentar