Munch og flytting - Nasjonalmuseet i media
Nasjonalmuseet har vært mye i media i det siste på godt og vondt. Et av de siste innspillene til Munchsaken - det vil si i dette tilfellet flytting av Nasjonalmuseet og dermed også Munchrommet til nye lokaler - er Frank Høifødts innlegg i Aftenposten 7.12.2011. Innlegget kan leses her.
Argumentet er enkelt: Munchsalen, som prøvesten for tilværelsen av resten av samlingen i Nasjonalmuseets gamle lokaler, hører hjemme der den er. Høifødt viser til en rekke kunsthistoriske perspektiver og historiske fakta som understreker dette. De fysiske omgivelsene til Nasjonalmuseet er en 'sammensatt kulisse til fortellingen om Edvard Munchs liv'. Barndommens gate bare et kvartal unna; Universitetets aula likeså; Blomqvist og Tullinløkka som Munch første visningssted rett rundt svingen. Hvorfor ikke flytte kunsten til Vestbanen? Jo, fordi de hører hjemme der de er.
Men hans argument svekkes av at dette er i stor grad informasjon som for det første ikke er tilgjengelig for publikum. Om dette så er, er det ikke noe som er overeksponert eller for den slags skyld vektlagt i formidlingen om Munch. Kan det anses da som viktige komponenter i museets arbeid med Munch? For det andre mener jeg at faktisk er ikke Oslo så stor at slike lokale posisjoneringer på micronivå virker meningsfult for verken besøkende eller turister. For det tredje, og det siste, er ikke dette nødvendigvis et perspektiv som tåler tidens tann eller motargumenter som et nytt bygget, tilrettelagt nyere tids forvaltning, forskning og formidling, vil bringe med seg.
Jeg er ikke nødvendigvis for flytting av Nasjonalmuseet - men det må sterkere arguementer på banen for å overbevise mot flytting og for bevaring av bygget/Nasjonalmuseets posisjon som museum.
Argumentet er enkelt: Munchsalen, som prøvesten for tilværelsen av resten av samlingen i Nasjonalmuseets gamle lokaler, hører hjemme der den er. Høifødt viser til en rekke kunsthistoriske perspektiver og historiske fakta som understreker dette. De fysiske omgivelsene til Nasjonalmuseet er en 'sammensatt kulisse til fortellingen om Edvard Munchs liv'. Barndommens gate bare et kvartal unna; Universitetets aula likeså; Blomqvist og Tullinløkka som Munch første visningssted rett rundt svingen. Hvorfor ikke flytte kunsten til Vestbanen? Jo, fordi de hører hjemme der de er.
Men hans argument svekkes av at dette er i stor grad informasjon som for det første ikke er tilgjengelig for publikum. Om dette så er, er det ikke noe som er overeksponert eller for den slags skyld vektlagt i formidlingen om Munch. Kan det anses da som viktige komponenter i museets arbeid med Munch? For det andre mener jeg at faktisk er ikke Oslo så stor at slike lokale posisjoneringer på micronivå virker meningsfult for verken besøkende eller turister. For det tredje, og det siste, er ikke dette nødvendigvis et perspektiv som tåler tidens tann eller motargumenter som et nytt bygget, tilrettelagt nyere tids forvaltning, forskning og formidling, vil bringe med seg.
Jeg er ikke nødvendigvis for flytting av Nasjonalmuseet - men det må sterkere arguementer på banen for å overbevise mot flytting og for bevaring av bygget/Nasjonalmuseets posisjon som museum.
Kommentarer
Legg inn en kommentar