Et godt forsøk
Ingjerd Hansen Juviks «Ulvehiet» er sommerutstillingen i Rana Kunstforening. Kunstinteresserte i Mo, Nord-Norges fjerde største by, kan glede seg over en økonomisk godt stilt kunstforening med fine lokaler. Utstillingen har imidlertid noen svakheter; både når det gjelder arbeidene som sådan og i institusjonens utvalg av arbeider.
Juvik har hentet utstillingstittel og inspirasjon fra Oskar Braatens kjente bok. Utstillingen har imidlertid ingen direkte forbindelse til tematikken i Braatens litterære verk. Dette er i seg selv ikke problematisk, men arbeidene svekkes som helhet av at Juvik unngår å problematisere tegnetradisjonen og motivene i utstillingen, og heller ikke klarer å dykke dypere ned i sitt eget formspråk. Slik sett evner ikke «Ulvehiet» å ta det store spranget fra å være søkende til å bli selvstendig meningsbærende.
Verkene er for det meste tegnet med kullstift, med noe innslag av farge i utvalgte bilder; himmelblått, grønt, rødt og gull. Streken er ofte tung og til tider kraftig bearbeidet på papiret. Det er vanskelig å la være å se likheter mellom dette og uttrykk kjent fra kunsthistorien. Det som kan minne om en Barnett Newman-zip dominerer det ene verket og gir det en menneskelige målestokk; en målestokk som går igjen i flere av de øvrige tegningene. Disse største arbeidene tenderer til det nonfigurative, og her kunne Juvik med fordel ha gått enda lenger i å spisse sitt eget formspråk.
Det er imidlertid særlig de minste arbeidene som trekker utstillingen ned ved at de begrenser seg til overfladiske kommentarer til både tegnetradisjonen og motivvalg. Et par verk kunne med fordel vært tatt ut av utstillingen. Dette gjelder spesielt de minste tegningene i hvitt kritt på svart papir med en tegnende hånd som motiv, og et tilsynelatende William Blake-inspirert motiv av et ansikt omgitt av røyk. I tvedrakten mellom det figurative og nonfigurative forsøker Juvik muligens å artikulere noen spenninger. Spenningen er imidlertid temmelig fraværende i «Ulvehiet».
Ikke alle kunstnere er like drevne i kunsten å plukke ut de rette verkene i en utstillingssammenheng. Enda færre har en helt plettfri produksjon av sterke arbeider bak seg. Et sterkere kuratorisk grep ville ha styrket inntrykket av Juviks kunstneriske produksjon generelt. Videre kunne det ha tatt «Ulvehiet» fra å være en samling av verk til salgs til å bli en helhetlig salgsutstilling.
Utstillingen skal innom de tre nordligste fylkene og hele 14 utstillingssteder i løpet av perioden mellom sommeren 2012 og høsten 2013. Turneen er initiert av Rana Kunstforening, mens SKINN (Se Kunst i Nord-Norge) har stått bak planleggingen. Det at SKINN kan gå inn i denne rollen og få ut utstillinger i de tre nordligste fylkene er et løft for regionen. Samtidig er det klart at disse institusjonene mangler flere synlige og profesjonelle aktører som kan bidra med kuratorkompetanse og kontakter. En modig kurator kunne ha løftet «Ulvehiet» utover de begrensningene som preger utstillingen i Rana Kunstforening. Men det er fortsatt noen måneder igjen til turneen er ferdig. Dette var et godt forsøk som ikke når helt i mål – men heldigvis er det noen sjanser igjen.
Verkene er for det meste tegnet med kullstift, med noe innslag av farge i utvalgte bilder; himmelblått, grønt, rødt og gull. Streken er ofte tung og til tider kraftig bearbeidet på papiret. Det er vanskelig å la være å se likheter mellom dette og uttrykk kjent fra kunsthistorien. Det som kan minne om en Barnett Newman-zip dominerer det ene verket og gir det en menneskelige målestokk; en målestokk som går igjen i flere av de øvrige tegningene. Disse største arbeidene tenderer til det nonfigurative, og her kunne Juvik med fordel ha gått enda lenger i å spisse sitt eget formspråk.
Det er imidlertid særlig de minste arbeidene som trekker utstillingen ned ved at de begrenser seg til overfladiske kommentarer til både tegnetradisjonen og motivvalg. Et par verk kunne med fordel vært tatt ut av utstillingen. Dette gjelder spesielt de minste tegningene i hvitt kritt på svart papir med en tegnende hånd som motiv, og et tilsynelatende William Blake-inspirert motiv av et ansikt omgitt av røyk. I tvedrakten mellom det figurative og nonfigurative forsøker Juvik muligens å artikulere noen spenninger. Spenningen er imidlertid temmelig fraværende i «Ulvehiet».
Ikke alle kunstnere er like drevne i kunsten å plukke ut de rette verkene i en utstillingssammenheng. Enda færre har en helt plettfri produksjon av sterke arbeider bak seg. Et sterkere kuratorisk grep ville ha styrket inntrykket av Juviks kunstneriske produksjon generelt. Videre kunne det ha tatt «Ulvehiet» fra å være en samling av verk til salgs til å bli en helhetlig salgsutstilling.
Utstillingen skal innom de tre nordligste fylkene og hele 14 utstillingssteder i løpet av perioden mellom sommeren 2012 og høsten 2013. Turneen er initiert av Rana Kunstforening, mens SKINN (Se Kunst i Nord-Norge) har stått bak planleggingen. Det at SKINN kan gå inn i denne rollen og få ut utstillinger i de tre nordligste fylkene er et løft for regionen. Samtidig er det klart at disse institusjonene mangler flere synlige og profesjonelle aktører som kan bidra med kuratorkompetanse og kontakter. En modig kurator kunne ha løftet «Ulvehiet» utover de begrensningene som preger utstillingen i Rana Kunstforening. Men det er fortsatt noen måneder igjen til turneen er ferdig. Dette var et godt forsøk som ikke når helt i mål – men heldigvis er det noen sjanser igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar